Blodpropp blir lagd til som mogleg biverknad for AstraZeneca-vaksinen i EU

Blodpropp er svært sjeldan biverknad av koronavaksinen til AstraZeneca, kunngjorde EUs legemiddeltilsyn onsdag. Norske ekspertar er nøgde med å ha vorte høyrt.

– EMAs tryggingskomité konkluderte i dag med at sjeldne blodproppar med låge blodplater bør førast opp som ein svært sjeldan biverknad, heiter det i ei pressemelding frå EUs legemiddeltilsyn (EMA) onsdag.

EMA vil likevel ikkje stanse bruken av vaksinen. Dei held fast på tilrådinga si om at vaksinen er trygg og effektiv og kan brukast på vaksne. Tryggingskomiteen meiner fordelane ved vaksinasjon mot koronaviruset meir enn veg opp for ulempene.

Rundt 34 millionar menneske har fått vaksinen i Storbritannia, EU og EØS-landa elles, og det er rapportert om 222 tilfelle av uvanlege blodproppar til EMA. EUs legemiddeltilsyn har sjølv gått i djupna på 62 av desse tilfella, og 18 var dødelege.

Norske ekspertar nøgde

Noreg sette AstraZeneca-vaksinen på pause 11. mars, og utvida pausen seinare til 15. april. 18. mars kunngjorde ei gruppe ekspertar frå Rikshospitalet og Universitetssjukehuset i Nord-Noreg at dei meinte ein kraftig immunrespons på grunn av vaksinen var forklaringa på blodproppane.

EMA skriv i pressemeldinga at dei meiner dette er ei plausibel forklaring, og samanliknar den med ein reaksjon som nokre gonger oppstår i samband med bruk av antikoagulanten heparin.

Noreg har jobba i fleire veker for å få blodproppar på lista over moglege biverknader etter AstraZeneca-vaksinen.

– Eg kan ikkje seie at eg er glad. Dette er jo eigentleg sørgjeleg. Men vi har heile tida tenkt at det er viktig at helsepersonell og pasientar blir merksame på dette, og at pasientane kan få behandling, seier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til Dagbladet.

Han legg til at han er glad for at arbeidd Noreg gjer blir verdsett. Også direktør Audun Hågå i Legemiddelverket er fornøgd med konklusjonen, og seier til NTB at dette er eit bevis på at systemet for biverknadsovervaking fungerer godt.

Høie ventar på avgjerd frå FHI

Ingen av dei vil likevel seie kva dette vil bety for bruk av vaksinen i Noreg, som er ei vurdering som Folkehelseinstituttet skal ta den nesten veka.

– AstraZeneca-vaksinen vernar mot alvorleg sjukdom. Vi tek vaksinetryggleik på alvor og lyttar til råda frå EMA. FHI sette AstraZeneca-vaksinen på pause frå 11. mars, og vil om kort tid komme med ei vurdering om vidare bruk av AstraZeneca i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, seier helseminister Bent Høie (H) til NTB.

Fleire andre europeiske land har likevel allereie varsla endringar som følgje av avgjerda på onsdag frå EMA. Storbritannia, som har sett over 20 millionar dosar av vaksinen, stansar bruk for alle under 30 år, medan Belgia ikkje lenger vil vaksinere nokon under 55 år med AstraZeneca.

WHO meir tilbakehaldne

Verdshelseorganisasjonen (WHO) nøyer seg med å konkludere at det er eit mogleg samband mellom vaksinen og blodpropp i den nye vurderinga si.

Dei understrekar at moglege biverknader av vaksinen må undersøkjast nøye. WHO har utvikla nye retningslinjer som kan brukast for undersøkingar på sjukehus som får inn pasientar som kan vere ramma av dei sjeldne blodproppane.

I pressemeldinga si minner EMA alle som får vaksinen, om å vere klar over moglegheita for å bli ramma av den sjeldne tilstanden innan to veker etter vaksinasjonen. Dei ber om at ein umiddelbart oppsøkjer legehjelp viss ein har fått symptom på blodpropp kombinert med få blodplater.

Symptoma som blir opp lista av EMA, er:

  • Kortpust
  • Brystsmerter
  • Heving i beinet
  • Vedvarande magesmerter
  • Nevrologiske symptom, mellom dei alvorleg og vedvarande hovudverk og uskarpt syn
  • Små blodflekker under huda utover sprøytestikk-staden

(©NPK)

Onsdag blei det klart at blodproppar skal førast opp som ein mulig biverknad av koronavaksinen til AstraZeneca i Europa. Her blir ein vaksinedose gjort klar i Romania. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB

Steinar Madsen i Legemiddelverket er nøgd med at norsk innsats for å få anerkjent blodpropp som ein mulig biverknad blir anerkjent.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...