Nordre

ANNONSE
Annonse

Flyktninghjelpen fortviler over stengde grenser

Stengde grenser og strenge tiltak gjer at hjelpeorganisasjonar som Flyktninghjelpen ikkje lenger når fram til dei som treng det mest i mange land.

– Medan styresmakter tek tøffe og nødvendige grep for å hindre spreiing av koronaviruset, så er millionar av flyktningar framleis avhengige av humanitær hjelp, seier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Berre i Midtausten hindrar strenge tiltak innført i Syria, Jemen og på Gazastripa hjelpeorganisasjonen frå å nå fram med livreddande hjelp til 300.000 menneske i nød, seier han.

Egeland er særleg redd for følgja av virusutbrot i overfylte flyktningleirar og omleira område.

Må få levere nødhjelp

Koronaviruset er no påvist på den folkerike Gazastripa, der ein ti år lang israelsk blokade ifølgje Flyktninghjelpen har øydelagt helsevesenet. Også i Syria, eit land som ligg i ruinar etter ni år med krig, er viruset påvist.

– Vi ber styresmakter om å få lov til å bli verande i felt og levere nødhjelp slik at vi kan hjelpe og verne dei mest sårbare før det er for seint, seier Egeland.

– Om hjelpearbeidarar ikkje får jobbe no, fordi dei blir stansa av nedstengingar eller blir tvinga til å vere heime, så vil viktige hjelpeforsyningar gå tapt og menneske på flukt vil miste den einaste hjelpa dei får, seier han.

FN-utsending bekymra

FNs spesialutsending til Syria, den erfarne norske diplomaten Geir O. Pedersen, er òg djupt bekymra for kva som kan skje dersom koronaviruset blir spreidd i det krigsherja landet.

– Eg ber om ei komplett og umiddelbar våpenkvile i heile Syria, slik at alt kan setjast inn på å kjempe mot koronaviruset, sa han tidlegare i veka.

– Internt fordrivne og flyktningar lever under forhold som er særleg farlege, og det same gjer innsette og krigsfangar, sa Pedersen.

Høg risiko

– Risikoen er veldig høg for at viruset blir spreidd til overbefolka flyktningleirar i Asia, Midtausten og delar av Afrika, og det vil føre til ein humanitær katastrofe om vi ikkje kan verne dei som er mest utsett, åtvarar Egeland.

– Humanitær hjelp er heilt avgjerande for å bremse spreiinga. Til dømes er leveranse av såpe, reint vatn og hygienefasilitetar med på å førebyggje koronasmitte i sårbare lokalsamfunn, seier han.

Egeland ber om at hjelpearbeidarar får same status som helsearbeidarar, farmasøytar og butikktilsette, som trass i portforbod og stengde grenser får gå på jobb.

– Medan styresmakter tek tøffe og nødvendige grep for å hindre spreiing av koronaviruset, så er millionar av flyktningar framleis avhengige av humanitær hjelp. Om matbutikkar og apotek kan halde det gåande gjennom denne krisa, så burde det same vere mogleg for nødhjelpsarbeid, seier han.

(©NPK)

Helsearbeidarar i Qamishli i Syria rustar seg til eit større koronautbrot, men helsevesenet i det krigsherja landet ligg brakk, og hjelpeorganisasjonar som Flyktninghjelpen åtvarar mot ein katastrofe. Foto: AP / NTB scanpix

Palestinske helsearbeidarar på Gazastripa desinfiserer den store al-Omari-moskeen. Koronasmitte er alt påvist i den folketette og omringa enklaven, og hjelpeorganisasjonar fryktar at mange liv kan gå tapt. Foto: AP / NTB scanpix

Eit sjukehus i Jemens hovudstad Sana klargjer utstyret for å ta imot koronasmitta. Store deler av helsevesenet i det krigsherja landet ligg nede, og følgjene av eit stort virusutbrot kan bli fatale. Foto: AP / NTB scanpix

Hjelpearbeidarar må få same status som helsearbeidarar og butikktilsette og høve til å operere fritt under koronakrisa, seier generalsekretæren i Flyktninghjelpen, Jan Egeland. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

ANNONSE
Annonse