Forskarar meiner forvaringsdommar mot barn er problematiske

Forskarar meiner det er problematisk at mindreårige blir dømt til forvaring. Sidan straffelova vart endra, har fire mindreårige fått forvaringsdom i Noreg.

- Det er veldig spesielt at det kjem så mange forvaringsdommar, og at alle er dømde etter lovendringa som presiserte at det skulle vere veldig spesielle omstende for barn under 18 år. Det var ingen dommar før det vart så strengt, seier forskar på forvaring og forskingssjef for Kriminalomsorgens høgskule og utdanningssenter (KRUS), Berit Johansen, til VG.

Ho meiner det er urovekkande at barn blir så hardt straffa og seier utviklinga er problematisk.

Torsdag vart ein 17 år gammal gut dømt til 13 års forvaring med ei minstetid på åtte år for drapet på Laura Iris Hagen (16) på Vinstra. Dommen er den fjerde forvaringsdommen mot mindreårige i Noreg og den tredje i år. Den første dommen vart kunngjort i 2017 etter drapet i Vollen i Asker i 2014.

Då straffelova vart endra i 2012 vart det understreka at det skal ekstraordinære omstende til for at eit barn skal dømmast til forvaring.

Sidan 2013 har åtte drapssaker i Noreg vorte etterforska der mindreårige anten har erkjent gjerninga eller har vorte sikta. I fire av desse sakene er mindreårige dømt til forvaring. Fare for gjentaking er blant årsakene til forvaringsdommane.

Valdsforskar Ragnhild Bjørnebekk meiner det er problematisk å dømme mindreårige til forvaring, og at det er viktig å setje i gang med behandlande tiltak som er eigna for den enkelte.

- Det er generelt problematisk å ha dei som er under 18 år i fengsel. Det som er sentralt er at dei må ta konsekvensane av alvorlege handlingar, men det er viktig å finne ut av kva som er problema deira, fordi dei ofte er veldig store, seier ho til TV 2.

(©NPK)

Aktor Jo Christian Jordet og politibetjent Brede Holdbekken (t.v.) i rettssaka mot ein 17 år gammal gut som vart dømt for å ha drepe ei 16 år gammal jente på Vinstra i fjor. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Annonse
Annonse