Forsking: Løping kan vere usunn treningsavhengnad

Mange tek seg regelmessig ein løpetur for å sleppe unna stress i kvardagen og få mosjon. Norsk forsking viser at det kan dreie seg om usunn treningsavhengnad.

Fysisk aktivitet, som jogging og løping, gir mange fysiske og mentale helsefordelar, men for nokon kan motivasjonen bak treninga vere usunn.

Viss du bokstaveleg talt prøver å springe frå problem og utfordringar i livet, vil dei alltid ta deg igjen når løpeturen er over. Det kjennest ikkje bra.

– Dei fleste spring fordi det gir ein god fysisk og psykisk kjensle der og då. Det blir kalla eskapisme, røyndomsflukt, der du tek merksemda vekk frå deg sjølv, og berre er fokusert på her og no. Det er mindfulness og ein god tilstand, seier professor i psykologi Frode Stenseng ved NTNU til NTB.

Studien hans «Running to get «lost»?» er nyleg publisert i Frontiers in Psychology. Den ser på to typar eskapisme som motivasjon for løping. Forskarane fann ein samanheng mellom desse to og grada av usunn treningsavhengnad og velvære i livet.

Kvifor spring vi?

Ifølgje Stenseng er vi ikkje så flinke til å forstå eigen motivasjon for å trene.

– Mange trur dei spring for å oppnå mål, som å gå ned i vekt, bli raskare og sterkare. Men dei fleste har eigentleg ikkje sett seg slike mål, dei spring fordi det gir ein god fysisk og psykisk kjensle.

I studien hans deltok 227 personar som spring regelmessig. Aktivitetsnivået varierte frå 2 til 15 timar med løping i veka. I snitt sprang dei 5 timar i veka.

Deltakarane svarte på spørsmål for å kartleggje motivasjonen for å trene. Dei svarte også på i kva grad dei kjenner seg treningsavhengig og i kva grad dei er fornøgd med livet.

Vond sirkel

Forskarane fann ein samanheng mellom å springe fordi ein nyt opplevinga og følar seg berika i etterkant, og ei høg grad av velvære. Dei fann også ein samanheng mellom å springe for å sleppe unna kvardagen, bekymringar og vonde kjensler, og å kjenne seg treningsavhengig.

– Den siste kategorien, usunn eskapisme, kjenner dei seg ikkje betre etter treninga. Dei kan kjenne på skam og dårleg samvit fordi dei ved å trene har utsett å få unna eller ta tak i noko anna, seier Stenseng.

Dei fleste som spring, nyt det. Ein av fire som driv aktivt med løping, oppfyller kriterium for treningsavhengnad. Hos dei som har høg grad av treningsavhengnad, er det sannsynleg at ei usunn form for eskapisme er involvert.

Løperutinane kan bli ein vond sirkel. Ein må ut og springe for å sleppe unna igjen.

– Ein blir avhengig av trening for å kjenne seg betre. Men det er ein tvangsprega motivasjon, og det er ikkje sunt, seier psykologen.

Samanhengen mellom usunn motivasjon og treningsavhengnad var lik hos menn og kvinner. Treningsmengda hadde ikkje noko å seie. Ein som trenar to timar i veka, kan vere like avhengig av treninga som ein som trenar 2 timar kvar dag.

Alle flyktar litt

Stenseng saknar meir forsking på menneskets behov for røyndomsflukt, for det er stort.

– Vi har mange aktivitetar motiverte av eskapisme, anten det er TV-titting, å lese ei bok, spele dataspel – eller fysisk aktivitet. Vi bruker veldig mykje tid på sånt. Det er hobbyar og lidenskap.

Det er bra, og faktisk heilt nødvendig, å drive slike aktivitetar når ein nyt å berre vere, oppleve og sanse. Vi treng nemleg avbrekk i kvardagen for å få mentalt påfyll.

– Det kan vere å dra på konsert eller bli oppslukt av ein fotballkamp. Men vi skil mellom tvangspreg og harmonisk lidenskap. Ved usunn motivasjon nyt ein ikkje aktiviteten like mykje. Det opplevast ikkje som eit sunt avbrekk, men som ein distraksjon vekk frå det ein burde ha gjort, seier Stenseng.

Han rår folk som trenar løping, til å kjenne på følelsen etter økta.

– Viss du føler at du kastar bort tid du burde bruke på noko anna, bør du kanskje vurdere å justere ned springinga. Grip tak i det som plagar deg. Det vil vere betre å rydde unna det og heller ta springinga etterpå – og nyte ho.

(©NPK)

Svært mange trivst med å springe, konsentrere seg om pusten, teknikken, pulsen og å få eit avbrekk i dagleg rutine. Men enkelte kjenner på skam og dårleg samvit etterpå. Det er ikkje sunt. Foto: Ørn E. Borgen / NTB / NPK

Tvinger du deg ut på løpetur for å komme deg vekk, sleppe å tenkje på alle problem eller for å bøte på dårleg samvit, er det kanskje ikkje bra for deg. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB / NPK

Ein sunn eskapisme triggar velvære. Løpeturen er ein pause i kvardagen, der ein nyt aktiviteten, opplevinga og i etterkant føler at ein er opplagd. Illustrasjonsfoto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB / NPK

Annonse
Annonse