Iran gir ikkje lenger inspektørane opptak frå anlegg

Iran gir ikkje lenger dei internasjonale inspektørane opptak frå atomanlegget i landet, melder statleg iransk TV.

– Lova tredde i kraft i dag tidleg, opplyser utanriksminister Mohammad Javad Zarif tysdag.

– Vi gav dei aldri liveoverføring, men dei fekk opptak dagleg og kvar veke. Opptaka vil frå no av bli verande i Iran, seier han.

Det iranske atomenergibyrået vil behalde opptaka frå anlegget i landet i tre månader og deretter overlevere dei til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), vel å merke dersom det blir lempa på dei internasjonale sanksjonane mot landet. Dersom ikkje det skjer, vil opptaka bli sletta.

Trekte USA frå avtalen

Tidlegare president Donald Trump trekte i 2015 USA frå atomavtalen med Iran og innførte strenge sanksjonar, til protestar frå resten av signaturstatane Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, og dessutan EU.

Eitt år etter at USA forlét avtalen, kunngjorde Iran at også dei ville sjå bort frå visse delar av han og produsere meir lågopprikt uran enn det avtalen fastset.

Etter at USA likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani i Irak i januar i fjor, varsla Teheran at dei òg ville sjå bort frå regelverket i avtalen for kjernefysisk forsking og utvikling.

Ønskjer å ta opp att

Trumps etterfølgjer Joe Biden har signalisert at han ønskjer å blåse liv i avtalen med Iran, men krev at iranarane tek det første skrittet ved å stanse opprikinga av uran.

Iran held fast på at det er USA som må ta det første skrittet ved å oppheve sanksjonane som vart innførte under Trump.

I helga besøkte sjefen i IAEA, Rafael Grossis, Teheran, noko som resulterte i ein mellombels avtale som sikrar at inspeksjonen av iranske anlegg kan halde fram.

Ifølgje Grossi får inspektørane litt mindre tilgang enn før, men dei beheld «den nødvendige graden av overvaking og verifisering».

Rikjer opp uran

Iranske styresmakter har gjentekne gonger slått fast at dei ikkje har noko ønske om å utvikle atomvåpen, noko den øvste leiaren i landet Ali Khamenei gjentok måndag.

Khamenei opplyste samtidig at Iran om dei ønskte, kunne ha auka opprikinga av uran til 60 prosent, langt over grensa på 3,67 prosent som landet forplikta seg til i atomavtalen.

I starten av januar hadde opprikinga av uran nådd 20 prosent, same nivå som før atomavtalen.

Uran nytta i atomvåpen har vanlegvis ein opprikingsgrad på meir enn 85 prosent, men i teorien kan ein òg lage ei såkalla skitten bombe. Ei slik vil bestå av ein konvensjonell sprengladning kombinert med eit kva som helst radioaktivt materiale, til dømes lågopprikt uran.

Ei slik bombe vil i teorien kunne spreie radioaktivt materiale over eit større område, men ifølgje ekspertar forårsake meir frykt enn død.

(©NPK)

Leiaren for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Gross (t.h.), besøkte i helga Iran, der han vart teken imot av Behrouz Kamalvandi i atomenergibyrået i landet. Foto: AP / NTB

Leiaren for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Gross, inngjekk i helga ein mellombels avtale med Iran som sikrar at inspeksjon av iranske atomanlegg kan halde fram. Foto: AP / NTB

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...