KS vil gi PST ansvaret for tryggleiken til lokalpolitikarar

KS ber om ei lovendring slik at lokalpolitikarar får same vernet mot truslar som rikspolitikarar. Det betyr mellom anna at PST får ansvaret for tryggleiken.

– Hovudstyret i KS ber no om at lokale folkevalde må innlemmast i paragraf 115 i straffelova om angrep mot verksemda i dei høgaste statsorgana, slik at lokale og regionale folkevalde har det same rettsvernet som nasjonale folkevalde, seier KS-leiar Bjørn Arild Gram til NTB.

Lovparagrafen han snakkar om, gir regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentantar eit særskilt vern mot truslar og inneber også at Politiets tryggingsteneste (PST) har ansvaret for å etterforske desse sakene.

Nyleg har paragrafen vore aktuell både i samband med rettssaka mot Laila Anita Bertheussen og då ein 23-åring tidlegare denne veka vart dømd til fengsel for truslar mot Frp-politikaren Jon Helgheim.

– Undersøkingar viser at rundt 40 prosent av lokalpolitikarane i Noreg melder at dei er utsette for hatefulle ytringar eller truslar. Den typen truslar har òg ført til at mange vurderer å slutte i lokalpolitikken, fordi dei ikkje har lyst til å utsetje seg for det, seier Gram.

Svært få saker hamnar i retten

Fredagsvedtaket i hovudstyret til KS er resultat av ei kartlegging som har gått over fleire år.

I samband med dette leverte Ipsos og advokatfirmaet Lund og Co nyleg ein rapport til KS som viser at svært få trusselsaker mot lokalpolitikarar hamnar i rettssystemet.

– Det låge talet på saker kjem neppe av at lokale folkevalde ikkje blir utsette for straffbare ytringar. Det kan både komme av at sakene ikkje blir melde til politiet, eller at meldingane blir lagde bort. Det kan òg komme av at ein del melde saker blir avgjorde ved førelegg som blir vedteke av gjerningspersonen, heiter det i rapporten.

Forskjellar

Rapporten slår òg fast at det er store forskjellar mellom dei ulike politidistrikta i korleis meldingane blir handterte og prioriterte, og korleis folkevalde blir opp følgde. Det blir konkludert med at lova bør endrast, slik KS no har gått inn for.

Ifølgje rapporten er den viktigaste praktiske forskjellen ved ei slik lovendring at PST har ansvaret for etterforskinga for personar som er omfatta av paragraf 115.

Det opnar mellom anna for bruk av fleire etterforskingsmetodar i saker som handlar om førebygging av truslar.

– Slik sett har stortingspolitikarane eit praktisk sett langt sterkare vern mot truslar enn det lokale folkevalde har, står det i rapporten.

– Vern av demokratiet

KS-leiaren seier at dei no vil ta saka vidare til regjeringa og stortingspolitikarane.

Han meiner det handlar om å verne demokratiet vårt.

– Folkestyret og demokratiet vårt er avhengig av at folk vil ta på seg verv på ulike nivå. Og vi veit at inngangen til rikspolitikken ofte går gjennom lokale og regionale verv, seier han.

(©NPK)

Hovudkvarteret til Politiets tryggingsteneste (PST) i Oslo. I dag har PST ansvaret for tryggleiken til nasjonale politikarar. Foto: Cornelius Poppe / NTB / NPK

KS-styreleiar Bjørn Arild Gram vil ha betre rettsvern for lokalpolitikarar. Foto: Terje Pedersen / NTB / NPK

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...