Nær halvparten veit ikkje kva dei får eller treng i pensjon

1,5 millionar av oss har no pensjonskonto vi skal forvalte sjølv, og det vil bli fleire i framtida. Trass i det veit mange ikkje noko om eigen pensjon.

Heile 45 prosent av yrkesaktive vaksne svarar at dei ikkje veit kor mykje dei vil få utbetalt i pensjon den dagen dei er ferdig med arbeidslivet og blir pensjonist. Omtrent like stor del, 46 prosent, har inga oppfatning om kor mykje av noverande lønn dei vil trenge som pensjonist.

Det kjem fram av ei undersøking gjennomført av Ipsos i midten av november 2020 der totalt 1.051 svarte på spørsmål utarbeidd av DNB. Av desse var 791 yrkesaktive vaksne, og dei fekk spørsmål om kva dei visste om den framtidige pensjonen sin.

Trass i den tilsynelatande store mangelen på kjennskap til eigen framtidig pensjon, trur forbrukarøkonom Silje Sandmæl i DNB at fleire har vorte meir opplyste dei siste åra.

– Det har vore ein del merksemd rundt pensjon, men det er ingen tvil om at pensjon er eit ukjent tema for mange, der ein òg kanskje gjer det meir komplisert enn det treng å vere. Med eigen pensjonskonto vil mange nordmenn få betre oversikt over eigen pensjon, seier ho.

Sandmæl håpar òg folk er motiverte til å ta grep om eiga sparing. Særleg etter koronatida har mange moglegheita, fordi skrinlagde reiseplanar, låg rente og låge straumprisar bidrog til meir pengar på bok.

DNBs kundar har i snitt auka innskota på konto gjennom pandemien samanlikna med tilsvarande periode i 2019. Alle aldersgrupper har auka innskota på konto.

Nyttårsforsett

Undersøkinga frå Ipsos viser elles at unge, ikkje så uventa, er meir uvitande om eigen pensjon enn dei som nærmar seg pensjonsalder, men tal frå DNB viser at unge vaksne ser ut til å ha ein plan.

Blant dei som starta sparing i fond og aksjar i fjor, har spesielt dei under 30 år komme på banen. Det viser òg tal frå Aksje Noreg. For 2021 seier halvparten av befolkninga at dei har eit nyttårsforsett. Sparing ligg på topp. Det er særleg dei under 40 år som planlegg å spare meir.

Sandmæls kjepphest har i mange år vore at ein bør byrje å spare til pensjon tidleg, om enn berre nokre hundrelappar i månaden, fordi det å spare «brødsmular» livet gjennom kan gi stor avkasting fram til ein skal pensjonere seg.

– Mange tenkjer at dei sparer ved leggje middel i hytta, i bustaden eller i kunsten. Det er vel og bra å prioritere å betale ned på lån, men når pensjonisttilværet kjem, vil dei ikkje selje kunst eller hytte likevel. Å byte frå hus til leilegheit kastar kanskje heller ikkje så mykje av seg viss det kostar meir å flytte sentrumsnært. Då er det greitt å ha fleire bein å stå på. Du har uansett godt av å bli vand til at dei pengane går fast ut av konto og til sparing kvar månad, seier ho.

Må ta ansvar sjølv

Kundeansvarleg Tor Olsen i rådgivingsselskapet Mercer Marsh Benefits trur nordmenn må byrje å ta meir grep sjølv.

– I Noreg har vi tradisjonelt hatt eit syn på ting, særleg pensjonstilværet, der vi tenkjer at «staten tar vare på deg». Vi nærmar oss nok verda elles: Du må i større og større grad ta det ansvaret sjølv, seier han.

Frå 2017 til 2020 har Noreg falle frå 4. til 8.-plass på Mercer CFA Institute Global Pension Index-studien, som samanliknar pensjonssystema i 39 land. Årsaka til fallet er at Noreg skårar dårlegare mellom anna på kriteriet berekraft.

– Vi heng noko etter andre land når det gjeld avsetning av middel til framtidig pensjon i det offentlege og private, seier Olsen, som elles er litt skeptisk til om drygt halvparten av dei spurde i undersøkinga eigentleg veit kor mykje dei vil få i pensjon når dei går av.

– Eg trur faktisk at det er færre enn 55 prosent, at folk er litt optimistiske med tanke på eige kunnskapsnivå, eller at dei ikkje vil innrømme at dei ikkje veit. For pensjon er komplisert. Det er samansett av fleire delar, og det kan vere mykje å halde orden på, seier Olsen.

(©NPK)

Blant dei unge svarar heile 69 prosent at dei verken veit kva dei vil få i pensjon eller kva dei vil komme til å trenge når dei blir pensjonistar. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB

Silje Sandmæl er forbrukarøkonom i DNB og meiner vi med fordel kan spare nokre hundrelappar i aksjar kvar månad frå tidleg alder og ta meir ansvar for eigen pensjon enn vi gjer i dag. Ikkje minst bør vi sette oss inn kva slags pensjonsavtalar vi får frå arbeidsgivaren. Foto: Heiko Junge / NTB

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...