Trudeau i trøbbel før valet i Canada

Statsminister Justin Trudeau var lei av å leie ei mindretalsregjering og kunngjorde nyval. Men han kan ha skote seg sjølv i foten.

Dei siste meiningsmålingane tyder i alle fall ikkje på at Trudeaus liberale parti vil få noko fleirtal i nasjonalforsamlinga.

Både Dei liberale og Dei konservative får i overkant av 30 prosent på målingane, ifølgje nyheitsbyrået AFP. Utfallet verkar dermed ganske ope under ei veke før valet 20. september.

– Trudeau kan igjen ende opp med ei mindretalsregjering. Men han leikar med elden, seier André Lamoureux, professor i statsvitskap ved Universitetet i Quebec.

– Håpar på takksemd

Trudeaus plan var å auke oppslutninga slik at han kunne styre vidare med eit fleirtal bak seg i underhuset i parlamentet.

Etter ein forholdsvis vellykka handtering av pandemien håpa han veljarane ville vere takksame, skriv The Economist. Canada har registrert 26.900 koronadødsfall, og sett i forhold til storleiken på befolkninga er det under ein tredel av dødstalet i USA.

Men valplanane til statsministeren fekk raskt kritikk. Mange reagerte på at han kunngjorde nyvalet same dag som Taliban rykte inn i Kabul og den Nato-støtta afghanske regjeringa kollapsa.

I tillegg er Canada inne i ei fjerde smittebølgje.

– Dette er ikkje tida for å halde val. Kvifor kunngjorde du nyval midt i ein pandemi? spurde Dei konservatives leiar Erin O'Toole i ein TV-debatt førre veke.

Klimakritikk

Av dei to store partia er det Dei konservative som ligg lengst til høgre. Og til venstre for Dei liberale ligg Nytt demokratisk parti (NDP), som får rundt 20 prosent på målingane.

Situasjonen betyr at det er noko uklart korleis O'Toole skal kunne danne ei stabil regjering viss ikkje Dei konservative får fleirtal på eiga hand.

NDP-leiar Jagmeet Singh har kritisert klimainnsatsen til regjeringa og sagt at Canada ikkje har råd til fire år til med Trudeau. Men han har òg sagt at NDP ikkje har noko til felles med Dei konservative.

Bloc Québécois, som ønskjer auka sjølvstyre for den fransktalande Quebec-provinsen, ønskjer ikkje å gå i koalisjon med nokon av dei større partia.

Oljeland

Sjølv om Canada er 26 gonger så stort som Noreg i areal, finst det ein del likskapstrekk mellom landa.

Til liks med Noreg er Canada eit oljeproduserande Nato-land, langt mot nord, med tette samband til USA og store område med barskog.

Den canadiske valkampen og samfunnsdebatten den siste tida har òg vore prega av tema som er attkjennande sett med norske auge. Pandemien, nederlaget i Afghanistan og klimaendringane har vorte hyppig diskutert.

Klimaendringane fekk auka merksemd etter at Canada i sommar vart ramma av ei ekstrem hetebølgje og store skogbrannar. Samtidig prøver canadiske politikarar balansere behovet for utsleppskutt med omsynet til oljenæringa.

(©NPK)

Statsminister Justin Trudeau har lyst ut nyval i Canada 20. september. Foto: Justin Tang / AP / NTB

Leiar Erin O'Toole (t.v.) for Dei konservative i TV-debatt med statsminister Justin Trudeau. Det konservative partiet og Trudeaus liberale parti er jamstore på meiningsmålingane kort tid før valet. Foto: Justin Tang / AP / NTB

Ein einsleg demonstrant ropar slagord mot statsminister Justin Trudeau under eit valarrangement i British Columbia tidlegare denne veka. Foto: Sean Kilpatrick / AP / NTB

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...