TV-team fann 4 meter stor flengje i Estonia-skroget

Dokumentarfilmskaparar har funne eit 4 meter høgt hol på sida av den forliste passasjerferja Estonia. Funnet fornyar krav om at vraket blir undersøkt på nytt.

– Når ein har funne noko nytt, pliktar ein etter mi meining å undersøkje det og prøve å komme med ei forklaring, seier professor i maritim teknikk Jørgen Amdahl ved NTNU til VG.

Skaden måler 4 meter i høgda og rundt 1,2 meter i breidda og må ha vorte påført skroget til passasjerferja Estonia med ei kraft på mellom 500 og 600 tonn, ifølgje Amdahl. Han har medverka i dokumentarserien som er laga av Monster og Dplay, som blir omtalt av VG på dagen 26 år etter forliset i Austersjøen.

501 av dei 852 passasjerane som mista livet i Estonia-tragedien, var svenske. Seks var nordmenn. Sjølv om rapporten frå havarikommisjonen retta kritikk mot verftet, vart ingen ansvarleggjort for at så mange liv gjekk tapt.

Steinar eller ujamne område i havbotnen kan ha trykt inn skroget etter at Estonia sokk. Amdahl meiner likevel funnet gjer det nødvendig med ei gransking av skaden.

Forbaud dykking ved vraket

Ingen har vore nede ved vraket sidan gravfredspakta vart underteikna av Sverige, Finland, Estland, Latvia, Danmark, Russland og Storbritannia. Avtalen erklærer Estonia som ein freda gravplass og forbyr all dykking ved vraket, som ligg i internasjonalt farvatn.

Dokumentarfilmskaparane har valt å trasse avtalen og vore nede med ein undervassdrone for å filme vraket. Ein av sekvensane i serien «Estonia – funnet som endrar alt» på Dplay viser den store flengja i skroget, der ein kan sjå inn i det som truleg er ein lugar.

– Om denne skaden hadde noko å gjere med tragedien, må dei tekniske ekspertane våre vurdere nærare. Så må politikarane avgjere om det er behov for ytterlegare undersøkingar, seier rådgivar Mart Luik for Estlands utanriksminister til VG.

Skal gjennomgå opplysningane

Han er ein av fleire representantar for den estiske regjeringa som 18. september var i Oslo for å vurdere det nye funnet.

I ei felles fråsegn måndag, med tilvising til dokumentarserien, understrekar statsministrane i Estland, Sverige og Finland at dei har full tillit til konklusjonane i sluttrapporten frå havarikommisjonen frå 1997. Der blir det slått fast at forliset kom av ein feil som gjorde at baugporten vart riven av og ferja raskt fylt med vatn.

Det vil likevel bli sett i gang eit felles arbeid for å gjennomgå dei nye opplysningane, men det skal skje i samsvar med gravfredsavtalen frå 1995, understrekar dei.

– Det grunnleggjande føremålet med denne avtalen er å verne M/S Estonia som den siste kvilestaden for offera for katastrofen, mot alle forstyrrande aktivitetar. Landa våre skal samarbeide tett i denne saka, og Estland, som flaggstat, skal leie prosessen, heiter det i fråsegna.

Baugporten riven av

Ingen tør konkludere med at holet i skroget kan ha hatt noko med ulykka å gjere, eller at det har bidrege til at skipet sokk så raskt som det gjorde. Men frå fleire hald blir det etterlyst nye undersøkingar av havaristen og omstenda bak forliset som har vorte kalla Europas verste skipskatastrofe i fredstid sidan Titanic gjekk ned i 1912.

Talsperson Lennart Berglund for Stiftelsen Estoniaoffren och Anhöriga, den største pårørandeforeininga, seier til VG at dei har gitt full støtte til Monster og Dplay's operasjon. Estiske etterlatne har på si side gått til retten med krav om nye undersøkingar.

Kommunikasjonsdirektør Hanne McBride i Discovery Noreg understrekar at dykket «var høyst journalistisk motivert og grundig vurdert både etisk og juridisk».

(©NPK)

Dokumentarskaparar har funne eit 4 meter høgt hol på sida av den forliste passasjerferja Estonia. Funnet kan resultere i at vraket blir undersøkt på nytt. Foto: Jakko Avikainen, Lehtikuva / NTB

Annonse
Annonse