Annonse

Undersøking: Over 30 prosent av etterforskingsressursane blir brukte på nær 3 prosent av sakene

For første gong gir politiet opplysningar om etterforskingskapasitet og bruk av ressursar. Få saker opptek uforholdsmessig mykje arbeidstid.

Den såkalla kapasitetsundersøkinga gir òg svar på kva følgjer endringar i kriminaliteten og krav til kvalitet og saksbehandlingstid vil ha for ressursbehovet framover.

Politiet har 5.288 tilgjengelege årsverk på etterforskingsområdet. Meir enn 30 prosent av etterforskingsressursane blir brukte på knapt 3 prosent av sakene - den mest alvorlege og prioriterte kriminaliteten. Ein auke i denne kriminaliteten får store konsekvensar for ressursbehovet, skriv politiet i ei pressemelding.

Mest ressursar på vald

Undersøkinga viser at politiet har 5.288 tilgjengelege årsverk på etterforskingsområdet. Av desse er 4.920 årsverk brukte til straffesaksarbeid, mens 368 årsverk er øyremerkte til etterforskingsleiing.

Av 4.920 tilgjengelege årsverk har 3.480 grad som etterforskar, 255 er kategoriserte som kriminalteknikar/dataetterforskar, 716 arbeider som påtalejuristar og 470 er i kategorien sivil straffesaksstøtte.

I berekninga av tida det tek å ferdigstille ei sak er det stor variasjon mellom sakskategoriane. Ei sak i kategorien «drap og drapsforsøk» tek i gjennomsnitt 445 gonger så lang tid å ferdigstille som ei sak i kategorien «annan vinning».

Politiet bruker mest ressursar på sakene i kategorien «annan vald», med 909 årsverk. Fordelt etter alvorsgrad bruker politiet 32,5 prosent av den samla kapasiteten på dei fem meste alvorlege sakskategoriane, trass i at desse berre utgjer 2,9 prosent av den totale saksmengda.

Vurderer tilsvarande metodikk

På tvers av alle kategoriar tek det i gjennomsnitt 17,3 timar å ferdigstille ei sak. Av dette bruker ein etterforskar 12,4 timar, mens påtalejurist bruker 1,7 timar. Sivil straffesaksstøtte bruker 1,7 timar og kriminalteknikar/dataetterforskar bruker 0,9 timar.

Konstituert politidirektør Håkon Skulstad er open for å bruke undersøkinga som modell for andre kartleggingar som kan gi politiet auka kunnskap om bruk av tid og ressursar.

- Vi vurderer å bruke same metodikk for å skaffe oss innsikt om det operative feltet og dei andre verksemdsområda til politiet. Slik kunnskap er viktig når vi gir råd til politikarane og gjer eigne prioriteringar, seier han.

(©NPK)

Illustrasjonsfoto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Annonse
Annonse