Annonse

Borgarleg sprik om skulegudstenester 

Frp ønskjer obligatorisk skulegudsteneste, mens KrF vil at alle skal få eit tilbod. Høgre og Venstre er korkje einige med Frp eller KrF - og saka er utsett.

KrF-forslaget blei fremja allereie i oktober i fjor, men denne veka skubba utdanningskomiteen på Stortinget for andre gong på fristen.

Håpet er å samle dei ikkje-sosialistiske kreftene om ei felles haldning for å unngå dei årlege, lokale omkampane om skulegudstenester før jul.

- Så lenge vi framleis er samde om å sitte i same rom og sjå om det er mogleg å gi og ta litt, er det sjølvsagt håp om å komme i mål, seier Roy Steffensen, som er leiar i utdannings- og forskingskomiteen, til NTB.

Ny frist for avgiving er 24. april, med behandling i salen 7. mai.

Kompromiss

Turid Kristensen i Høgre avviser at det ligg noko dramatikk i utsettinga.

- Vi treng litt meir tid for å komme fram til ei løysing dei fire partia kan einast om. Det er målet, seier ho til NTB.

Kristeleg Folkeparti foreslo i oktober å be regjeringa «sørgje for at alle elevar får tilbod om skulegudsteneste, såframt den lokale kyrkjelyden i Den norske kyrkja har ønske om å invitere».

- Skulegudstenester før jul er ein flott tradisjon, men det er skapt uvisse blant lærarar og rektorar om dei får lov. Vi ønskjer å gi eit tydeleg signal frå Stortinget om at alle elevar som vil, skal få lov til å gå på julegudsteneste, sa KrF-leiar Knut Arild Hareide til NRK den gong.

Elevar som ikkje ønsker å delta, skal framleis kunne søke om fritak.

- Eg trur noko som er i nærleiken av forslaget til KrF kan vere eit godt kompromiss, seier Steffensen, som minner om at primærstandpunktet til Frp er obligatorisk skulegudsteneste.

Venstre-skepsis

Truleg vil den største utfordringa på borgarleg side bli å få Venstre med på laget. Partiet er kritiske til KrF-forslaget, men har samtidig ytra ønske om å finne ei pragmatisk løysing.

- Vi vil ikkje påleggje nokon gudstenester. Men vi forstår at intensjonen med forslaget er at fleire som ikkje har fått eit tilbod tidlegare, skal kunne få det. Valfridomen må vere der, for elevar, foreldre og skule, sa talskvinne og saksordførar i partiet, Tina Shagufta Kornmo, til Vårt Land tidlegare i mars.

Ho la då fram at ordninga ein har i dag fungerer godt. Også Høgre er greitt tilfreds med ordninga ein har i dag, men varslar at partiet vil vere fleksible i saka.

- Prinsipielt ønskjer vi ikkje å påleggje kommunane for mykje, seier Kristensen.

I 2015 presiserte Utdanningsdirektoratet at skulane bør ha ei ordning der elevane aktivt må melde seg på gudstenestene eller på alternative tilbod. Høgre ville i oktober ikkje gi støtte utan atterhald til å gjere skulegudstenester obligatoriske for skulane.

I 2016 viste ei oversikt frå Kommunal Rapport at éin av fem skular, rundt 600 av dei vel 3.000 grunnskulane i landet, valde å droppe skulegudstenesta.

(©NPK)

Utdanningskomiteen på Stortinget har endå ein gong skubba på fristen for å gi frå seg innstilling om eit KrF-forslag frå oktober i fjor om å sørgje for at alle elevar får tilbod om skulegudsteneste. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Annonse
Annonse